Å ikke bestille togbillett hjem til påskeferie, trodde jeg var en lur idé. Å skulle sitte på hybelen og skrive iherdig helt alene, trodde jeg var en enda bedre idé. Jeg har handlet inn mat og snop til langhelg foran maskinen. Jeg har en dvd eller to om det blir krise. Men gud å gud å gud hvor pratesyk man blir når man er alene. Jeg har sittet i timesvis på Myspace, Facebook, MSN, og jeg er oppdatert på alle bloggene, samt jeg har skrevet utallige syte-SMS’er til venner hjemme i påsken. Joda. Her blir arbeidet gjort. Mens jeg sitter i morgenkåpen når klokken er fem, og har spist en halv skive foreløpig. Kaffien har det gått mye av derimot, så mye at beina rister litt sånn av seg selv. Hm, og jeg tror det var hjerteklapp jeg kjente i sted.
Også begynner man å tenke vettu. Og fundere.
På sånne mannfolk, som man enten ikke får, eller har hatt.
Og da er det gjort. Så mye for en produktiv dag. Hm.
*note to self. Kutt det forbanna nettet this instant, young missie!
*2nd note to self. Aldri klin med noen som spiller i band og som har myspace! Hører du!
