Ja, jeg kaller det fremdeles Grand Prix. Eurovision klinger ikke like godt synes jeg. Hele konseptet er ufattelig morsomt, fordi det er så erkeeuropeisk eurothrash, flåsete, og til tider kleint. Samtalene mellom oss som så på i går gikk for det meste på utseende; herregud, en kan ikke være så moralsk inklinert at en ikke baksnakker og ler av andres forsøk på å se bra ut i den der konkurransen. Vi klappet og hylte av glede hver gang det dukket enten en representant for et land opp eller en deltaker som ikke hadde dyppet hodet i brunkrembøtten, eventuelt overnattet i en tanningsalong en hel natt i en av de spraybåsene, eller smurt så tykt på med både mascara og linere av ulik grad til de tilslutt så ut som transvestitter hele gjengen (jeg har ingenting mot “ekte” transvestitter altså). Ellers gikk kvelden mesteparten av tiden til å diskutere kjolevalg (blant annet den blinde damens kjolevalg – verdens styggeste sko, stakkars dame aner nok ikke hvordan hun så ut – hun så jo ut som en blanding av noe fra MadMax og The Matrix – om enn i en buttere og mer tilkneppet variant) og vi fant ut at Sveriges bidrag definitivt kunne fungert godt som en alien i en skrekkfilm. Altså; det er vel mulig å se likheten er det vel? Som en sa: Hun ser jo mer ut som en katt enn kattekvinnen gjør! Men nå er jeg stygg her. Bedre å fokusere på godbitene i konkurransen:

En ufattelig pen finsk representant som gav Norges bidrag en tolver. Vi sukket i sofaen.

En morsom fransk fyr med forsøk på heliumsynging.

Aserbadjans bidrag – engelen og djevelen, de gjorde den symbolikken best. For det var mye svart/hvitt symbolikk i hele Grand Prix i år, fra åpningsnummeret til mange av de forskjellige artistenes vinkling – Portugal med stor svart dame og hvite korfolk, til Georgias blinde dame som byttet fra svart til hvitt i en sang om fred, og også Aserbadjans bidrag, hvor en av deltakerne byttet til hvitt underveis.

Bosnia-Hercegovinas nummer. Jeg elsket skjørtet til ene damen!

I det hele tatt – glitter og glamour fra ende til annen; noens ender ble behørig filmet (den spanske) mens andre må ha hatt store problemer med å sitte eller bevege seg uten å vise hele understellet. Svenske aliendamen skulle faktisk stå på greenroom hele kvelden på grunn av at hun ikke kunne sitte i kjolen sin, visstnok. Er fantastisk gøy å se på hvor outrert en skal være for å bli karakterisert eller forsøkt karakterisert som sexy nå for tiden.  Hoho. Og jeg blir glad når jeg vet at vi alle sammen innehar forskjellige normer for hva som er pent – jeg er ikke nødvendigvis en forkjemper for hvitere tenner a la Polens bidrag, man får litt hestetenner da.

Men fra spøk til alvor: Noen som så politiske undertoner i åpningsnummeret relarert til kjønnsnøytrale ekteskap?